Sang om kongekrabbe
Kongekrabbe – Oppskrift og bakgrunn
Hvis du ikke har smakt kongekrabbe, så må du bare unne deg den
opplevelsen. Det er en utsøkt, men litt kostbar delikatesse. Tenk deg å kunne
sette tennene i en 3 cm tykk, saftig, hummerkjøttlignende, rund ”pølse”. Du vil
aldri glemme den følelsen, hvis du liker krabbe da. Det er intet mindre enn
fantastisk!
Det finnes mange oppskrifter på kongekrabbe. Jeg har forsøkt flere av dem, og
min desiderte favoritt er grillet kongekrabbe. Det er uhyre enkelt å lage til og
servere, og retten har en utrolig eksotisk, spennende og utsøkt mat. For ikke å
snakke om den ”sausen” som danner seg i langpannen.
Kongkrabbeoppskrift
Det beste ved akkurat denne retten er at du ikke må koke kongekrabben først. (Kongkrabben er ikke helt enkel å koke riktig, og mange opplever at den ofte blir både veldig bløt og veldig vannfylt). Til denne retten tar du krabben i halvfrossen tilstand og deler klørne på langs. Deretter krydrer du med en krydderblanding som drysses rett på krabbekjøttet. Jeg bruker: Sitronpepper, paprikapulver, hvitløkspulver, salt, Aromat. Saft fra en sitron helles over. Etter at klørne er lagt i en stor, ildfast avlang skål eller langpanne, danderes noen klatter med Crême Fraiche her og der. (Du kan òg bruke frisk dill, men jeg synes at kongekrabbesmaken forsvinner da). Klørne skal grilles i 15-20 min. i 200 grader. Serveres med deilig urtebrød og hvitvin, gjerne en god Riesling. Kjempeenkelt og veldig godt!Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) ble introdusert til Barentshavet av russiske forskere gjennom flere utsettinger på 1960-tallet (Orlov & Ivanov 1978), og har i dag en utbredelse fra Kapp Kanin i øst til Sørøya i vest. Kongekrabben har fortsatt sin hovedut-bredelse i Varangerfjorden og østover på Russisk side, men den ekspanderer stadig vestover. Det er rapportert om hyppige bifangster vestover til Porsanger og sporadiske bifangster så langt sørvest som Vesterålen. Bestandsanalysene er upresise, men indikerer en betydelig økning i antall krabber spesielt i løpet av de senere år. Den store økningen skyldes nye sterke årsklasser i bestanden.
Utbredelsen av kongekrabben langs kysten vil i stor grad være avhengig av viktige klimaparametre som temperatur og saltholdighet i sjøen. For å kunne forutsi hvilke deler av kysten som kan bli invadert av krabben, er det viktig å ha en oversikt over slike klimaparametre langs store deler av kysten, særlig i Nord-Norge.
Til tross for at kongekrabben etter hvert har fått en betydelig kommersiell verdi, er den en invasjonsart med de potensielle effekter arten kan ha for økosystemer i fjorder, kyst og åpne havområder. Forskningen på kongekrabbe i Norge har frem til i dag vært fokusert på populasjonsbiologi, bestandskartlegging og redskapsutvikling knyttet til bifangst av kongekrabben i annet fiske. Undersøkelser av mageinnholdet hos kongekrabbe har vist at den har en rekke byttedyrarter i dietten, men at små muslinger og børstemark dominerer både høst og vår. Det er gjennomført innledende studier av temperaturpreferanse hos voksen krabbe som viser at krabben foretrekker lave temperaturer (under 4 grader) Begrensede studier av parasitter og symbionter knyttet til krabben, er gjennomført eller i gang. I tillegg har en startet opp forsøk for å studere spiseatferden til kongekrabben.
Det har snart gått 40 år siden kongekrabben ble introdusert til Barentshavet. Siden krabben gyter hvert år, men trenger 8 – 10 år før den blir kjønnsmoden - tilsvarer dette at 3–4 generasjoner har reprodusert seg i Barentshavet så langt. I situasjoner der andre arter er blitt flyttet fra sine opprinnelige omgivelser til helt nye områder, har det vist seg at gjennom tilpasning til det nye miljøet, har arten vist andre og helt nye egenskaper. Genetisk drift er en fellesbetegnelse for slike endringer og innebærer at arten endrer genetisk karakter i forhold til sin opprinnelse. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor antallet som gir opphav til den nye populasjonen en lite, noe som må kunne sies å være tilfelle ved introduksjonen av kongekrabben. Hos noen arter har det vist seg at slike endringer i egenskaper har ført til omfattende økologiske konsekvenser ved introduksjon til nye områder. Det kan tenkes at slik endringer i egenskaper hos kongekrabben kan oppstå dersom den etablerer tilnærmede isolerte populasjoner i de store fjordene i Finnmark og Troms etter hvert som den sprer seg vestover. I overvåkingen av kongekrabben er det derfor viktig å få gjennomført en genetisk karakterisering av arten, både for å undersøke eventuelle genetiske forskjeller mellom kongekrabben i Barents-havet og de opprinnelige populasjonene i Okhotskhavet, og for å etablere et referanse-materiale for senere undersøkelser av krabben lenger vest langs kysten av Nord-Norge. Det antas at moderne DNA-fingerprint analyser vil kunne være en viktig metode ved en slik karakterisering.
Så utsøkt som kjøttet i Kongekrabben er, og en sånn nytelse som det er å innta mat av denne karakter, så fortjener retten en sang. Det har jeg gjort noe med! Under menypunktet ”Matretter” finner du sangen jeg har tilegnet dette edle havets produkt - en gøyal sang som beskriver fremgangsmåten til grillet kongekrabbe - oppskriften finner du øverst på siden.
Her er en liten smakebit av sangen. Dersom du stusser på melodien, ja, så kan du lytte til sangens første vers, for jeg har sunget inn det 1. verset på alle mine over 500!! egenskrevne sanger.
Melodi: ”Kjerringa med staven”
KONGEKRABBEAFTEN!Har du kjent den saften,
som fra krabben kommer når du griller den?
Heavenly, devine! Så sterk og god, min venn!
Aldri vil du smake
slik en herlig ”lake”!
Se matrettsanger her
 |
 |
|
|
© Websalg AS 2007-2011 - All rights reserved - Sideoversikt